Anniken England

Norsk vin på vinkartet

Anniken England
Norsk vin på vinkartet

I 2015 lanserte Vinmonopolet den første norske musserende vinen.

Fra Mo i Rana til Mandal i sør blir det dyrket druer. Mange vinprodusenter er det ikke, men likevel er det en gradvis økning av både produsenter og vinstokker. På årets ”Norsk Vinskue” – konkurransen som skal kåre den aller beste norske vin, var det flere gode kandidater, deriblant Bjørn Bergum fra Sogn som tilslutt klatret øverst på pallen og vant ”Norges beste vin”. 

Gullbilde2Solarislydia2018.jpg

Selv om Norge ikke har tradisjon for å lage vin, er det flere som har eksperimentert i flere år. Da danskene og engelskmennene viste til gode resultat av vindyrking, var det desto større grunn til å prøve i Norge. Nøkkelen var å finne de ideelle stendene og de hardføre druetyper som tåler mye vær og store temperaturforskjeller som samtidig tillater modningen. 

I 2006 stilte Forskinig.no spørsmålet om Norge kunne være det nye vinlandet. Allerede da var det flere som prøvde seg på druedyrking og vinproduksjonen. Problemet var ikke de lange vintrene, men å få modne druer på en kort norsk sommer og høst. På avdelingen Bioforsk i Ringsaker ledet Anita Sønsteby dyrking av 15 druesorter. Disse hadde opphav fra Latvia, Frankrike, Canada og fra Minnesota i USA. Plantene kom blant annet fra ivrige hobbydyrkere, fordi Anita ønsket å kartlegge hvilke sorter som passet best under norske forhold. 

Siden den tid har klimaendringene gjort seg vesentlig merkbare, typisk da med noe lengre somre og en mildere høst. Det spås en lys fremtid for norsk vindyrking til tross for at klimaet er relativt kjølig. Årets vinner var faktisk en vin dyrket på 61 breddegrad. På en tur til Sogn blir vi bedre kjent med vinneren av årets Norsk Vinskue og utsiktene for å sette norsk vin på vinkartet. 

 

Norsk Vinskue 

2016 var første året medlemmene i Norsk Druedyrkeres forening arrangerte ”Norsk Vinskue”. Det første året ble en utvalgt jury norske vinkjennere invitert til å bedømme de 13 norske vinene i en blindsmaking. Etter lovende ord om både dansk og engelsk vinproduksjon, mente flere i juryen at viner produsert i kaldt klima fint kunne måle seg med kommersielle vin fra andre deler av Europa og verden for øvrig. 

Årets konkurranse ble arrangert i Søgne i Kristiansand der gullmedaljen og tittelen ”Årets Vinbonde” gikk til Bjørn Bergum og Halldis Nedrebø. De vant med hvitvinen sin, Lydia, laget på druen Solaris. En drue som finner seg godt til rette på flat mark og kan gi god vin.

I tillegg fikk paret særlig utmerkelse for vinen Regent og Cabernet Cantor Cortis. Med til sammen 1500 vinplanter har paret på Slinde eksperimentert hele tiden med å finne hvilken drue som lager god vin. 

Foto: Bjørn Bergum

Foto: Bjørn Bergum

Oppstart på Slinde 

Det hele startet våren 2014. Og fremfor å dyrke vinstokker opp ved forskjellige le-vegger i Sogn anbefalte Haldis at Bjørn heller burde finne seg en ordentlig vinmark. Oppfordringen fra Haldis resulterte i at Bjørn begynte å lete. 

Å finne en egnet vinmark i Sogn er ikke enkelt. I åpne områder med mye vind og lite sol er det ikke mulig å produsere vin. Vinmarkene som han så etter måtte ligge noe skjult, helst langs en fjellside. Flere gårder langs Sognefjorden ble besøkt før tilfeldigheten skulle ha det til at han endte opp på Slinde. Deres løsning ble å leie gården og ta fatt på udyrket område langs fjellsiden. 

Bjørn sitter i dag og speider ut over vinmarkene sine, og skjønner ikke at de fikk det til. Etter alt av arbeid som de har lagt ned, er de begge usikre på om de hadde gjort det igjen. Det som holdt prosjektet gående var Bjørns visjon på hvordan det hele burde se ut, men i ingen liten grad også faktumet at Haldis vokste opp på gård med tilhørende holdning til fysisk arbeid.  

Det at de er to gjør at pausene blir kortere og en blir lagt mer effektiv. 

- Haldis er den som pusher på og bare gir 5 minutter pauser. Hun er heilt rå til å jobbe, sier Bjørn. 

Paret på Slinde har klart seg uten hjelp. Alt arbeidet har de gjort selv og levd i troen på at drømmen skulle bli sann. De har tatt alle forløpende kostnader selv og har fremdeles ikke søkt om støtteordninger. På grunn av publisiteten og kåringen av vinen ser fremtiden likevel lysere ut.

- Vi har drevet solo hele tiden, men det var først etter at Zsuzsanna kom inn i bildet at vi begynte å få det til, sier Bjørn og henviser til den universitetsutdannende  engelske ønologen Zsusanna Barna.

Bjørn, som åpent innrømmer at han tidligere handlet vingjær på Fargerike sier at Barnas fire års utdanning fra Italia var helt nødvendig da de skulle virkelig få det til.   

- Hun måler alt av verdier for at det ferdige resultatet skal bli det som det er i dag. 

Selv kunne Barna godt tenke seg å bli vinprodusent i Norge. Men nå er drømmen å skape større kunnskap som flere kan benytte seg av. 

Foto: Bjørn Bergum

Foto: Bjørn Bergum

Vindyrking på fulltid

De fleste driver på hobbybasis med vindyrking i Norge. Men en av dem som i tillegg har et kommersielt perspektiv er Nina Viddal. På Haula gård på Nordvestlandet har hun dyrket vin i noen år. Da hun overtok familiegården satte hun de første vinplantene i jorden. Sentralt for henne står fokus på miljøet og en bærekraftig dyrkingsmetode. 

I forkant av platingen av vinplantene i 2017 fikk hun internasjonal hjelp av den anerkjente vitikulturisten, MW Stephen Skelton fra Storbritannia. Med støtte fra Innovasjon Norge har hun også plantet den hvite druen Solaris i tillegg til den røde druen Rondo. Ninas plan er også å satse på musserende vin. 

Foto: Bjørn Bergum

Foto: Bjørn Bergum

Flere norske produsenter 

Det er ikke bare Bjørn som har ambisjoner. Flere vinbønder i Norge får det til og får hjelp av Norsk Vinskue til å få oppmerksomheten opp blant publikum. Tilbakemeldingene fra konkurransen gir produsentene støtte og troen på at de er på rett vei.  

Fjorårets vinner av Norsk Vinskue, Danilo Costamagna, begynte med eksperimentering og vinmaking i pilotskala for seks-syv år siden. Costamagna er fra Italia og trasket sine barndomsår blant bestefarens vinranke i Piemonte. Han understreker viktigheten av samarbeidet med vinpioneren, Arild Syversen som dyrket druetypene som han brukte i vinen. I en lengre periode har Syvertsen eksperimentert med å finne druetypene som trivs i norsk klima og metoden for å lykkes med vindruedyrkingen. 

Danilo holder til i Solbergelva i Rusvik. Overraskende nok vant han konkurransen med en rødvin laget på druene Rondo og Bolero. Dette til tross for at det ofte er de hvite vinene som dominerer i et kjølig klima. Danilo er utdannet sivilingeniør og pedagog, og det var først etter seieren i konkurransen at han fikk troen på en mulig fremtid som vinbonde i Norge. 

Med rundt 40 vindyrkere i Norge og et økende antall er det spennende å følge fremtiden. På ingen måter er Norge det nye Burgund men likevel skaper de unike produsentene viner av god kvalitet som en etter hvert kan forvente å finne både på Vinmonopolet og på vinkart rundt om i Norge.  

Foto: Bjørn Bergum

Foto: Bjørn Bergum